Bjarne Møller møter meg i familiens forretning i Munkegata i Trondheim. Han er 7. generasjon som driver Gullsmed Møller, som ble etablert allerede i 1770 av Bjarnes forfar Engelbreth Møller.

Det var helt naturlig for Bjarne å overta forretningen. 

Skape noe eget

– Vi lar ikke sølvet gå ned på golvet! forteller Bjarne engasjert.

Han vet godt at jeg kommer fra Naturvernforbundet, og trekker frem at de jobber med dyrbare materialer, hvor lite går til spille.

– Håndverkeren kommer ofte inn for sent, og så er det vanskelig å gjennomføre, forteller Bjarne Møller.

Her kan man komme med en god designidé og få dem realisert, i tett samarbeid med håndverkeren. De vet hva som er mulig å få til.

Lovlig med dårligere kvalitet

Bjarne forteller at det på et tidspunkt ble lovlig i Norge å selge varer som inneholder mye mindre gull. Plutselig begynte de å få inn ting til reparasjon som inneholdt så lite som 1/3 gull, det vil si kun 9 karat.

– Og det er mye vanskeligere å reparere, sier Bjarne.

Endringen skjedde i 2010. Da ble «Lov om Guld-, Sølv- og Platinavarers Finhed og Stempling m.v.» opphevet, og erstattet med Edelmetalloven.

Før var det slik at varene kun skulle stemples hvis varene inneholdt minst 585/1000 rent gull, 830/1000 rent sølv eller 950/1000 rent platina. Nå ble kravene senket og det ble lovlig å markedsføre og selge gull som inneholdt så lite som 375/1000 gull, 800/1000 sølv og 850/1000. Man tillot med andre ord dårligere kvalitet.

I loven står det også at ”Kravet gjelder ikke varer som importeres fra annen EØS-stat og som lovlig omsettes som varer av edelt metall der.». Det betyr at importerte varer som merkes som gull, kan være av enda dårligere kvalitet enn det vi har lov til å kalle gull her i Norge.

Problemet er at det ofte er billigere å kjøpe nytt. Og sånn er det fordi mye importeres fra land hvor arbeiderne ikke tjener så mye for arbeidet.

– Men det er den tankegangen som må vekk! Det er ingen som ser på kostnaden med å skaffe noe nytt.

Bjarne Møller

Verdifulle ting blir reparert

Linn mener at flere har blitt flinkere til å levere ting inn til reparasjon, og at en del er opptatt av at de har mulighet til å gjøre det. Bunadssølv går igjen. Det har du kanskje arvet, og går ikke av moten. Mange ser verdien av å reparere, særlig fordi gamle smykker og verdisaker har stor affeksjonsverdi i tillegg.

Shoppinglyst og politikk

– Vi blir fôra med shoppinglyst, mener Linn.

Et problem er at det legges opp til at vi skal fortsette dagens høye forbruk. Bygge ut, kjøpe nytt, fremfor å ta vare på det vi har. Vi bygger for eksempel ut vindkraft, i stedet for å oppgradere vannkraftverkene først.

– Det er jo helt ekstremt. Hvordan skal vi slutte å interessere oss for å skaffe oss nye ting vi ikke trenger?

Linn Fahsing, gullsmed

En annen ansatt fra kontoret melder seg inn i samtalen. Hun påpeker at tilgjengelighet har stor innvirkning på kjøpelysten, og minnes en tid da butikken stengte kl. 17 på hverdager og kl. 13 på lørdager.

– Men vi gikk ikke sulte for det! sier hun bestemt. Og de som jobber i butikken hadde vært glade for det. Det kunne politikerne ha endra, mener hun.

De store kjøpesentrene trekker mange kunder, men reparatørene har ikke råd til å overleve med så høy husleie som de tar. Men det kan endres politisk, mener Linn.

Skal du drive kjøpesenter, så må du sette av tre lokaler til de som leverer ulike tjenester, foreslår hun.

Selv brukte Linn lang tid på å finne en jobb som håndverker. I dag får du utdanning, men det er få jobber i andre enden. Linn håper på endring. Kanskje kunne bruktbutikkene begynt å ansette reparatører som fikser ting, så mer kan selges og mindre kastes.