Morten Wanvik omtaler seg som en helt vanlig familiefar som syr. Til daglig jobber han som fotograf, men etter et besøk på Stoff & Stil fikk han øynene opp for tekstiler og mulighetene en symaskin kan gi. Han hadde ikke sydd siden ungdomsskolen da han satte i gang med å sy en genser til sønnen. Den ble litt skeiv, men ble godt brukt allikevel. «Den har Pappa laget!», minnes Morten at sønnen stolt proklamerte.

Siden den gang har han deltatt i Symesterskapet, spesialisert seg på å sy og reparere GORE-TEX, og har utviklet en helt spesiell skibag for biler uten takboks.

Å reparere har stor verdi

Morten fortsatte å sy, og så at det var en fin hobby han kunne dele med døtrene. Sammen opprettet de Instagram-kontoen @symaskinene og begynte å dele bilder fra syprosjektene.

Å kunne reparere en ødelagt GORE-TEX-jakke var en viktig motivasjon for å lære å sy, forteller Morten.

– En sånn her jakke er jo i 7-8000 kroners klassen, sier han og viser frem en turjakke.

– Og ofte er det kun kun glidelåsen som må skiftes. Men selve stoffet holder seg lenge!

Mona Maria Løberg

Han er glad i den første turjakka han kjøpte på gymnasiet i 1989. Den reparerte han, så klart.

– Og den er jo vintage nå! Til og med brukte jakker koster en del på Finn.

De lagde turjakker på en annen måte før, enn det som er vanlig i dag. I dag er man veldig avhengig av at glidelåsen fungerer, men tidligere var det også vanlig med et lag med knapper ytterst. Glidelåsen var også tykkere enn de som brukes i dag.

Mona Maria Løberg

Folk godtar i større grad reparerte plagg, mener Morten. Men klær som er synlig reparert kan også få høyere verdi. De formidler at de har vært ute en vinternatt før, at de har blitt godt brukt.

Sportsutstyr skal ikke se nytt ut, da har man jo ikke brukt det. Om det er reparert, vises det at du vært på tur. Og at utstyret var en god investering.

Mye kan repareres

Det er mange ting vi omgir oss med, som er sydd. Og da kan det repareres med nål og tråd.

– Tenk for eksempel på det som er i en bil. Der er det mange deler som ikke lett kan byttes ut, eller som blir veldig dyrt å kjøpe nytt.

Mona Maria Løberg

– Men jeg er ikke super miljøbevisst, påpeker Morten. Jeg er en helt vanlig familiefar som også kan sy.

– Men jeg kan også endre meg. Da jeg vokste opp her i Fana, så var det ikke så veldig kult å kjøpe brukt. Men ungdommene mine dro oss med på loppemarked, og de bruker Tise og Finn. Dongeribukser kjøper jeg for eksempel bare brukt. Noe gis vekk fordi noe er ødelagt, men det fikser jeg!

Mona Maria Løberg

Fordommer og forbilder

Morten har opplevd at det er en del fordommer mot menn som syr. «Er det du som skal ha den?!» ble han møtt med, en gang han skulle kjøpe symaskin. Trenger han hjelp, lurer folk på. Men han er ingen nybegynner lenger. Han er vant med at folk tenker at menn ikke driver med søm.

– Jeg har sluttet å bry meg om hva folk mener om meg, sier han.

Morten utstråler trygghet. Han liker å lære ting selv, og bygde på huset selv. Når han skal gjøre noe vil han lære det skikkelig. Å skape noe med høy kvalitet, motiverer.

Klærne du kjøper sys ofte veldig raskt, men når du syr selv kan du legge mer tid i det og få bedre kvalitet.

Tryggheten har han kanskje fra sine foreldre. Moren var skredder, jobbet på Sundt og hjalp kunder med å tilpasse klærne. Faren hadde et treverksted i kjelleren, og lagde møbler. De var gode forbilder. De viste at du kan lære deg det du vil, du kan lage noe og du kan reparere.

Mona Maria Løberg

Tørre å prøve! Hvor galt kan det gå?

Flere må tørre å hive seg ut i det – prøve! Den største frykten har man før man starter.

– Kan jeg lage det sjøl? Det ikke umulig. Man må tørre å prøve. Hvor galt kan det gå? spør Morten.

– Hvis det er en jakke som er ødelagt, eller ikke brukes, så er risikoen liten. Og man slipper å bruke penger på å kjøpe noe nytt.

Ingen blir god av å ikke prøve og øve. Og hvis man står på, så kan man lære så mye.  

Morten holder av og til kurs, men man rekker ikke å lære andre å sy en turjakke på en helg. Man må opp på et visst nivå, og det tar minst en uke å lage en slik jakke. Det er vanskelig. Men man kan lære seg å reparere klær og utstyr i GORE-TEX på et kurs. Og et kurs kan hjelpe en til å sette i gang.

Menn som kundegruppe

Morten har merket at det betyr noe at det er han som arrangerer reparasjonskvelder, eller deltar på konsepter som «Grønn uke». Da kommer det flere menn enn ellers.

– Jeg tror mange menn hadde likt å sy, sier Morten.

Mange menn liker å skape ting. Bygge og lage noe. De liker gadgets og nyttige detaljer på turutstyret.

Det settes opp kurs som er åpne for alle, men det burde vært egne opplegg for menn, mener Morten. Hvorfor gjør ikke bransjen noe med det? Markedet for symaskiner og syutstyr hadde økt dersom menn ble en større kundegruppe. I stedet for å støte dem fra seg, burde bransjen rette seg mer mot dem. Potensialet er stort!

• Ber menn tørre å snakke høyt om sying: – Jeg smugkikket på Youtube om natten

For dårlig tilgang på tekniske materialer

Morten eksperimenterte mye, og møtte på en rekke utfordringer i prosessen. Han oppdaget blant annet at det er mange materialer og deler som ikke selges over disk i Norge, så da må man til utlandet for å skaffe det. Og det fører til at det er få som oppdager at det er mulig å sy eller reparere klær og utstyr i GORE-TEX. Når tilgjengeligheten er så dårlig, blir vi presset til å bruke og kaste.

Før pleide man å få med seg en lapp når man kjøpte noe nytt, så man kan reparere det selv. Det er en enkel ting man kunne innført igjen, for å øke levetiden til produktene.

Mona Maria Løberg

• Wanvik syr på YouTube
• Symesterskapet sesong 4

Kunnskap gir uante muligheter

Morten ville ikke bare kunne reparere turutstyret sitt i GORE-TEX, men fikk også en driv til å lære seg å skape noe eget med tekniske materialer.

Samtidig hadde han lagt merke til at bileiere som ikke hadde skiboks på taket, oppbevarte ski og utstyr løst inne i bilen. Men det er ikke trygt! Dersom man havner i en ulykke, vil ski og utstyr fyke fremover og gjøre stor skade. Ikke alle biler kan ha skiboks på taket, og dessuten bruker bilen mer energi med en boks på taket. Som tidligere bilanmelder, visste han hva han skulle se etter. og han visste hvordan ekstrautstyr kan tilpasses en bil. Morten hadde både kunnskap om bil og om søm, og satte i gang å eksperimentere.

Når du har lært én ting, så kan du bruke det på ny i andre sammenhenger.

Resultatet ble en funksjonell skibag som festes inne i bilen. Man mister riktignok litt plass inne i bilen, men den gjør kjøringen mye tryggere og bilen bruker mindre energi på veien. Tryggere og mer miljøvennlig. Han fikk produsert først 200 stykk, og etter at elbil.no skrev om saken ble alt revet vekk på 2 uker! Forhandlere ringte Morten og siden oktober i fjor har han solgt 1300 eksemplarer av skibagen.

– Det er en ting som kan skje, når man lærer seg å sy!