Skredderen
Vibeke Egge syr og reparerer klær i sin tradisjonelle systue. Hun mener lite har skjedd for å motivere folk til å reparere.
Foto: Mona Maria LøbergI Stølegaten 3 i Bergen driver Vibeke Egge en tradisjonell systue: Egge Søm & design. Det har hun gjort siden 1995, først i Steinkjellergata og så i Stølen 1. Da Vibeke var i tenårene gikk hun først allmennfag med bedriftsøkonomi.
– Men så tenkte jeg at jeg skulle gjøre noe jeg hadde lyst til, forteller hun.
Hun begynte på Krohnsminde videregående og tok et år med ‘tegning, form og farge’, og så et år med søm. Reiseveien fra Sotra var lang, men miljøet var godt. Siden tok gikk hun på ESMOD i Oslo, en avdeling av den internasjonale moteskolen som ble grunnlagt i Paris i 1841.
Foto: Mona Maria Løberg
Foto: Mona Maria LøbergAlt utenom gardiner og redesign
– Jeg gjør det meste! Sier Vibeke. Fra å reparere hull til å sy kjoler og bunader.
Men hun syr ikke gardiner, og driver ikke med redesign.
– Det er det verste jeg vet! sier hun lattermildt.
Det går mye tid å sy noe fra brukte tekstiler, og når du skal drive av å sy er det ikke økonomisk å bruke masse tid. Mange tekstiler er heller ikke like godt egnet til klær.
Mange har blitt inspirert av tv-programmet Symesterskapet, til å lære seg å sy og reparere klær. Men Vibeke klarte ikke å se på det. Deltakerne skulle klare å lage noe nytt på alt for kort tid.
– Selv jeg som er dreven i dette hadde nok for kort tid til å klare tidsfristene, forteller hun.
– Folk forstår ikke hvor vanskelig det er å redesigne, fortsetter hun.
Det er tidkrevende å finne gode løsninger når man har for lite stoff, men det er lettere om du skal lage en dåpskjole av en brudekjole.
– Noen elsker redesign, så da får de drive med det!
Foto: Mona Maria LøbergKvalitet og reparerbarhet
Vibeke tar stadig imot kunder som skal hente et nytt plagg. Det er det hun gjør aller mest av, syr nye klær etter folk sitt ønske. Reparasjon er en av tjenestene hun tilbyr. Miljøvern er ikke motivasjonen for å få tilby reparasjon, men det er en naturlig del av faget.
Som håndverker er Vibeke opptatt av at det hun lager skal være av god kvalitet. Gode materialer, laget på håndverksmessig godt vis. Resultatet blir noe helt annet, enn det du får når du kjøper noe som er masseprodusert og satt sammen i en fei.
At så store mengder av klærne som selges er av varierende kvalitet, påvirker også hvor enkelt det er å reparere eller tilpasse klærne senere. Ikke alle plagg som masseproduseres har for eksempel ‘sømrom’. Da er det ikke mulig å gjøre plagget litt større. Det er rett og slett ikke designet for å repareres, eller sys ut, men for å brukes og kastes.
Lite har skjedd på 30 år
Vibeke mener hun ser en endring i tida. At folk i større grad vil gå med lappede klær. Det er positivt. Men for lite har skjedd i politikken.
– Siden jeg begynte, har det vært snakk om momsen. Og jeg har drevet i snart 30 år! Og det har skjedd ingenting, forteller hun.
Vi er mange som er enige i at moms på reparasjon av klær og utstyr må kuttes. Naturvernforbundet har flere ganger ytret at et slik grep, ville gjort reparasjon billigere.
Men Vibeke mener at om ordningen kommer på plass, så ville den sparte momsen gått til henne. Det ville med andre ord ikke blitt billigere å få noe reparert, men det ville gjort det lettere for håndverkere å drive med reparasjon. Da ville reparasjon blitt mer tilgjengelig for oss. Og dét hadde vært bra for forbrukeren.
