---

Høyt forbruk gir store miljøproblemer

En stor del av miljøproblemene globalt skyldes et høyt forbruk av varer med kort levetid. I dag er det ofte enklere å kjøpe nytt, fremfor å ta vare på det vi allerede har. Det har ført til at vi nordmenn er blant verdens største forbrukere av ting.

Dette høye forbruket gjør at vi utrydder planter og dyr, slipper ut alt for mye klimagasser og forurenser hav og land.

Rask økning av forbruk i Norge

Norske husholdningers forbruk økte med 268 prosent siden bare fra 1995 til 2021. For klær og sko doblet forbruket seg fra 1997 til 2021. Også for elektronikk og møbler har veksten vært særlig stor de siste 20-30 årene. Vi forbruker nest mest i Europa, og Norge ligger tre ganger over det globale gjennomsnittet for forbruk per innbygger.

En rapport fra 2020 målte nordmenns forbruk av naturressurser (inkludert alt som går med til produksjonen av tingene vi kjøper) til å være 44,3 tonn per person, årlig. Mindre enn 3 prosent av materialene vi bruker gjenbrukes.

Globalt utvinnes og produseres det råstoffer fra naturen raskere enn den klarer å hente inn. Det er beregnet at vi hadde trengt mer enn tre jordkloder for at det skulle være bærekraftig å forbruke slik vi gjør i dag.

Forbruket av klær og sko er mer enn doblet i volum siden 1987 og forbruket av møbler og elektronikk har også økt kraftig de siste 20-30 årene. Hovedgrunnen til at det øker er at vi ikke bruker ting like lenge som før.

De siste tiårene har det skjedd en kraftig økning i billig, rask mote og elektronikk for massemarkedet. Nå snakkes det også om fast furniture: Bruk og kast av billige møbler. 

Under kan du lese mer om miljøkonsekvensene som følger av et høyt forbruk av klær, sko, elektronikk og møbler – og dermed hvorfor det er bra for miljøet at du reparerer tingene dine. 

Hvorfor reparere klær?

Den globale klesindustrien er verdens tredje største industri og er den industrien som skaper størst miljømessige og sosiale problemer (Nordic Initiative Clean and Ethical).

Klesindustrien forbruker store mengder råstoff og vann og står for ti prosent av verdens klimagassutslipp. Mellom år 2000 og 2014 er klesproduksjonen doblet og den globale gjennomsnittsforbrukeren kjøper 60 prosent flere klesplagg sammenlignet med for 15 år siden.

Samtidig beholdes klesplaggene halvparten så lenge. Nordmenn kaster 23 kilo tekstil i året. 

Klimagassutslipp

Før klærne havner hos deg, har de sannsynligvis blitt fraktet mellom ulike land. Det er fordi råstoffet ofte produseres i ett land og stoffet i et annet, før plagget sys i et tredje. 

Ulike typer materialer har ulike klimakostnader. Generelt vil klimakostnaden øke jo større og tyngre plagget er. Bare bomullsproduksjonen står for 220 million tonn CO2-utslipp årlig.

Vann- og arealforbruk

En stor del av klesproduksjonen skjer i lavkostnadsland med vannmangel. For å produsere en genser i bomull kreves det 2.700 liter vann og for å produsere en jeans kreves det 8.000 liter vann. Dette i følge beregninger som har tatt utgangspunkt i at gjennomsnittlig vannforbruk av bomullstøy er 10.000 liter per kilo. 

Bomullsproduksjon gjør jordkvaliteten dårligere og fører til jorderosjon. Dessuten produseres bomull på arealer som tidligere har vært skog eller annen natur med et biologisk mangfold. En bomullsplantasje er monokultur der få arter vil klare å leve.

Forurensning

Hver gang vi vasker et syntetisk plagg, lekker det mikrofiber ut fra plagget. 40 prosent av dette havner i elver, vann og hav. Bleking, farging og annen bearbeiding av fibre, garn og vevde tekstiler bidrar både til lokal forurensing og klimagassutslipp.

Mikrofiber inneholder miljøgifter som havner i naturen og til slutt i oss. Vi har ikke full oversikt over hva miljøgifter gjør med naturen og oss, men vi vet at det har evnen til å svekke immunforsvaret til mennesker og dyr, eller være kreftfremkallende. 

Mange plagg også inneholder mikroplast som også vil lekke ut i miljøet, og aller mest i de første fire vaskene etter at produktet er kjøpt.

Så må du kaste plagget? Eller kan du reparere det selv eller oppsøke din nærmeste skredder?

Hvorfor reparere sko?

Vi kjøper dobbelt så mange sko som for 20 år siden. Derfor øker også miljøbelastningen fra skoproduksjonen. Det brukes mange ulike materialer i skoproduksjon. Garveriene som lager skinn fører til utslipp av kjemikalier som skader både de som jobber der og naturen rundt.

Til gjengjeld vil et par skinnsko, med riktig bruk og vedlikehold, vare lenger enn sko i plast og stoff. Kunstlær medfører ikke like mange kjemikalier i produksjonen, men problemet er altså at de ikke varer like lenge.

Så må du ha nye sko eller kan du fikse dem selv ? Kan du ta med skoene til en reparatør som kan fikse en ødelagt glidelås, søm eller såle?

Getty Images/iStockphoto

Hvorfor reparere smarttelefonen eller PC’en?

Selv om nordmenn er gode på gjenvinning, er forbruket vårt av elektronikk så høyt at vi også er verdensmestere i kaste elektronikk. Gjennomsnittet i verden ligger på seks kilo per person – for nordmenn lå det på 26 kilo i 2019. Det anslås at det ligger rundt 10 millioner mobiler i norske skuffer og boder, og de fleste av oss kjøper ny smarttelefon etter bare litt over to år.

Klimagassutslipp

Dersom vi europeere bruker smarttelefonen vår ett år lenger enn det vi gjør i dag, sparer vi kloden for 2.1 millioner tonn CO2 årlig, viser beregninger fra den internasjonale miljøorganisasjon European Environmental Bureau. Det tilsvarer å fjerne 1 million biler fra veien årlig.

Forurensning i digital teknologi

For å produsere èn eneste mobiltelefon produseres 86 kilo avfall. Det samme tallet for en bærbar PC er 1.200 kilo. Beregningen omfatter materialbruk, industriprosesser, kjemikalier, gruvedrift, gruveafall og anrikning av mineralene.

Råvaremangel i nær framtid

Det finnes bare en absolutt mengde av mineraler og snart er det tomt for flere av dem. Kobber, et metall som leder strøm effektivt og er mye brukt i småelektronikk som smarttelefoner, kan det være tomt for allerede om 20-30 år. Da vil det eneste kobberet på kloden finnes i produkter vi allerede har laget. Selv om vi kan gjenvinne mye, vet vi at det er svinn i gjenvinningsprosesser og at en del havner på dynga. 

Må du bytte telefon eller kan du reparere den selv, benytte reklamasjonsretten eller fikse skjermen hos en reparatør?  

Hvorfor reparere møbler?

Forbruket av møbler i Norge har mer enn doblet seg de siste 30 årene. Masseproduserte sofaer og andre møbler selges og byttes ut i stedet for å repareres. Fast furniture har blitt et nytt begrep for masseproduserte, billige møbler.

Getty Images/iStockphoto

Klimagassutslipp

Nordmenn elsker oppussing og det er ofte på grunn av estetikk og ikke nødvendighet vi gjør det. Produksjonen av én sofa kan slippe ut så mye som 90 kilo CO2-ekvivalenter. Det gjør sofaen til det møbelet som forårsaker aller størst utslipp av klimagasser, og utslippene skyldes i hovedsak bruken av stål og skumplast.

Arealbruk

Å produsere materialer til møbler krevere arealer. All arealbruk har en miljøkostnad fordi fullverdige økosystemer erstattes av plantasjer. En del møbler er laget av treslag som kommer fra regnskog eller andre tropiske skoger. Hogst av disse ødelegger leveområdet til mange plante- og dyrearter som allerede er utrydningstruede. Det biologiske mangfoldet på jorda blir dermed fattigere.

Forurensning i møbelproduksjon

Forurensende stoffer som miljøgifter brukes i møbelproduksjon for å gi det ulike nyttige egenskaper. Et eksempel er flammehemmende egenskaper. Et annet eksempel er eutrofiering som resultat av produksjon av materialer til møbler i landbruket.

Så må du bytte ut møbelet eller kan du fikse det selv ?
Kan du få en reparatør til å gjøre det for deg?

Hvorfor reparere sykkelen?

Heldigvis benytter stadig flere nordmenn sykkelen som transportmiddel i hverdagen. En sykkel kan vare i mange år, men den trenger litt vedlikehold. I dag kastes sykler med selv de minste feil som et punktert dekk, eller enrusten kjede. Bare i Oslo kastes det over 30 tonn sykler i året.

Må du ha ny sykkel, eller kan du reparere den selv eller ta den med til din nærmeste sykkelreparatør?

---