I dag er det ofte enklere å kjøpe nytt fremfor å ta vare på det vi allerede har gjennom vedlikehold og reparasjon. Det har ført til at vi nordmenn er blant verdens største forbrukere av ting. Dette høye forbruket har ført til at vi utrydder planter og dyr, slipper ut alt for mye klimagasser og forurenser hav og land. 

 

Forbruket har økt raskt

Norske husholdningers forbruk har økt med 338 prosent siden 1958 og for klær, elektronikk og møbler har vekstern vært særlig stor de siste 20-30 årene. Nå forbruker vi nest mest i Europa og Norge ligger tre ganger over det globale gjennomsnittet for forbruk per innbygger. 

En rapport fra 2020 målte nordmenns forbruk av naturressurser (inkludert alt som går med til produksjonen av tingene vi kjøper) til å være 44,3 tonn per person, årlig. Mindre enn 3 prosent av materialene vi bruker gjenbrukes.

Globalt utvinnes og produseres det råstoffer fra naturen raskere enn den klarer å hente inn. Det er beregnet at vi hadde trengt mer enn tre jordkloder for at det skulle være bærekraftig å forbruke slik vi gjør i dag. 

Forbruket av klær og sko er mer enn doblet i volum siden 1987 og forbruket av møbler og elektronikk har også økt kraftig de siste 20-30 årene. Hovedgrunnen til at det øker er at vi ikke bruker ting like lenge som før. De siste tiårene har det skjedd en kraftig økning i billig, rask mote og elektronikk for massemarkedet. Nå snakkes det også om fast furniture: bruk og kast av billige møbler. 

Under kan du lese mer om miljøkonsekvensene som følger av et høyt forbruk av klær, sko, elektronikk og møbler og dermed hvorfor det er bra for miljøet at du reparerer tingene dine. 

 

Hvorfor reparere klær?

Klesindustrien forbruker store mengder råstoff og står for ti prosent av verdens klimagassutslipp. Mellom 2000 og 2014 er klesproduksjonen doblet og den globale gjenomsnittsforbrukeren kjøper 60 prosent flere klesplagg sammenlignet med for 15 år siden. Samtidig beholdes klesplaggene halvparten så lenge. Nordmenn kaster 23 kilo klær i året

Klimagassutslipp
Før klærne havner hos deg har de ofte vært flydd mellom ulike land siden råstoffet produseres i ett land og stoffet i et annet før plagget sys i et tredje. Det varierer med ulike typer materialer hvor stor klimakostnaden er, men generelt kan vi si at jo større og tyngre plagg er jo større er klimakostnaden. Bare bomullsproduksjonen står for 220 million tonn CO2-utslipp årlig.

Vann- og arealforbruk
En stor del av klesproduksjonen skjer i lavkostnadsland med vannmangel. For å produsere en genser i bomull kreves det 2700 liter vann og for å produsere en jeans kreves det 8000 liter vann. viser beregninger som har tatt utgangspunkt i at gjennomsnittlig vannforbruk av bomullstøy er 10.000 liter per kilo

Bommulsproduksjon gjør jordkvaliteten dårligere og fører til jorderosjon. Dessuten produseres bomull på arealer som tidligere har vært skog eller annen natur med et biologisk mangfold. En bomullsplantasje er derimot monokultur der få arter vil klare å leve.

Forurensning
Hver gang vi vasker et syntetisk plagg, lekker det mikrofiber ut fra plagget. 40 prosent av dette havner i elver, vann og hav. Mikrofiber inneholder miljøgifter som havner i naturen og til slutt i oss. VI har ikke full oversikt over hva miljøgifter gjør med naturen og oss, men vi vet at det har evnen til å svekke immunforsvaret til mennesker og dyr, eller være kreftfremkallende. Mange plagg også inneholder mikroplast som også vil lekke ut i miljøet, og aller mest i de første fire vaskene etter at produktet er kjøpt.

Må du kaste plagget eller kan du reparere den selv eller oppsøke din nærmeste skredder?

 

Hvorfor reparere sko?

Vi kjøper dobbelt så mange sko som for 20 år siden og med det gjør også miljøbelastningen fra skoproduksjonen. I skoproduksjon brukes mange ulike materialer. Garveriene som lager skinnfører til utslipp av kjemikalier som skader både de som jobber der og naturen rundt. Til gjengjeld vil, med riktig bruk og vedlikehold, et par skinnsko var lenger enn sko i plast og stoff. Kunstlær medfører ikke like mange kjemikalier i produksjonen, men problemet er altså at de ikke varer like lenge.

Må du ha nye sko eller kan du fikse dem selv eller ta de med til en reparatør som kan fikse en ødelagt glidelås, søm eller såle?

 

Hvorfor reparere smarttelefonen eller PC'en?

Selv om nordmenn er gode på gjenvinning, er forbruket vårt av elektronikk så høyt at vi også er verdensmestere i kaste elektronikk. Gjennomsnittet i verden ligger på seks kilo per person – for nordmenn lå det på 28,5 kilo i 2016.

Klimagassutslipp
Om vi europeere bruker smarttelefonen vår ett år lenger enn vi gjør i dag hadde vi spart kloden for 2.1 millioner tonn CO2 årlig, viser beregninger fra den internasjonale miljøorganisasjon European Environmental Bureau. Det tilsvarer å årlig fjerne 1 million biler fra veien. 

Forurensning
For å produsere èn eneste mobiltelefon produseres 86 kilo avfall. Det samme tallet for en bærbar PC er 1.200 kilo. Beregningen omfatter materialbruk, industriprosesser, kjemikalier, gruvedrift, gruveafall og anrikning av mineralene.

Råvaremangel i nær framtid
Mineraler finnes det bare en absolutt mengde av og snart er det tomt for flere av dem. Kobber, et metall som leder strøm effektivt og er mye brukt i småelektronikk som smarttelefoner, kan det være tomt for allerede om 20-30 år. Da vil det eneste vi sitter igjen med finnes i produkter vi allerede har laget. Selv om vi kan gjenvinne mye vet vi at det er svinn i gjenvinningsprosesser og at en del havner på dynga. 

Må du bytte smartphone eller kan du reparere den selv, benytte reklamasjonsretten eller fikse skjermen hos en reparatør

 

Hvorfor reparere møbler?

Forbruket av møbler i Norge har mer enn doblet seg de siste 30 årene. Masseproduserte sofaer og andre møbler selges og byttes ut istedet for å repareres og "fast furniture" er blitt et nytt begrep for masseproduserte, billige møbler.

Klimagassutslipp
Nordmenn elsker å pusse opp og det er ofte på grunn av estetikk og ikke nødvendighet vi gjør det. Produksjonen av en sofa kan slippe ut så mye som 90 kilo CO2-ekvivalenter. Det gjør sofaen til det møbelet som forårsaker aller størst utslipp av klimagasser og det skyldes i hovedsak stål og skumplast.

Arealbruk
Å produsere materialer til møbler krevere arealer. All arealbruk har en miljøkostnad fordi økosystemer erstattes av plantasjer. En del møbler er laget av treslag som kommer fra regnskog eller andre tropiske skoger. Hogst av disse ødelegger leveområdet til mange plante- og dyrearter som allerede er utrydningstruede. Det biologiske mangfoldet på jorda blir dermed fattigere.

Forurensning
Forurensende stoffer som miljøgifter brukes i møbelproduksjon for å gi det ulike nyttige egenskaper. Et eksempel er flammehemmende egenskaper. Et annet eksempel er eutrofiering som resultat av produksjon av materialer til møbler i landbruket.

Må du bytte ut møbelet ditt eller kan du fikse det selv eller få en reparatør til å reparere det for deg?

 

Hvorfor reparere sykkelen?

Heldivis benytter stadig flere nordmenn sykkelen som transportmiddel i hverdagen. En sykkel kan vare i mange år, men trenger litt vedlikehold. I dag kastes sykler med små feil som et punktert dekk eller rusten kjede. Bare i Oslo kastes det over 30 tonn sykler i året.

Må du ha ny sykkel eller kan du reparere den selv eller ta den med til din nærmeste sykkelreparatør?